Skoggudinnen ringer med bjellene.
Høy og svulmende står hun i skogkanten, Valmuesøsteren, Meconopsis Wallichii. Beskyttende holder hun knoppene tett til kroppen. Frøet hennes ble lagt i jorden vinteren 2012/13. Sommeren 2013 bredte hun ut en praktfull bladrosett. Et år senere reiste hun seg i hele sin majestetiske lengde.
Etter en stund lot hun gradvis grepet bli løsere.
Jeg har ventet og voktet, og endelig – den første knoppen åpnet seg. En delikat rosa blomst skuet ut fra sitt nesten 2 meter høye tilholdssted. Dette er den første blomsten, og se på alle bjellene som henger der, klare for å vise seg frem for verden, og føre slekten videre. En fruktbarhetsgudinne viser sitt potensiale.
Etter all sannsynlighet vil dette være gudinnens første – og siste sommer. Hun er monocarp. Det vil si at hun dør etter å ha fullført sin oppgave. Måtte det fortsette å bli en fantastisk sommer for henne, og for hennes søstre som står rundt i hagen. Jeg skal stå klar med frøposen når tiden er inne. Om 2 år vil nye gudinner stolt vokte sine knopper i skogkanten.
Døpt i Bergensregn.
Elly Prestegård 