VELKOMMEN til min nye blogg

English text below

Takk til alle dere

som har fulgt meg gjennom de tre årene Artgarden har vært oppe, og velkommen til min nye blogg. Jeg håper du slår følge videre, så glem ikke å abonnere på nyhetsbrev på den nye bloggen.
Det har vært stille fra meg en stund. Forberedelser til min siste separatutstilling som ble vist i Moss Kunstgalleri i september tok mye oppmerksomhet, og så har det vært litt frem og tilbake angående overføringer mellom min gamle blogg «Artgarden», og den nye bloggen som er integrert i websiden min. Nå er jeg klar for nye innspill, og gleder meg til å dele dem med deg. Se bilder fra utstillingen, og fra sommerbedet mitt på den nye bloggen.

WELCOME to my new blog

Thank you all for following me during the tree years of my blog «Artgarden». I am looking forwards to sharing new blog posts with you from my brand new blog which is integrated in my new website. If you have previously subscribed to my old blog, your subscription will be moved automatically. If you only follow me here on wordpress.com, please remember to subscribe to my email update list.

Due to the transfer between the blogs it has been a while since you last heard from me. Also preparing my last soloshow has taken my attention. Please read about the show, and take a look at my summergarden i my new blog.

Kjære Hagevenner,

I år har vi bestemt oss for å ikke være med på 1000 åpne hager som går av stabelen førstkommende søndag.
Vi har vært med de andre årene, og det har vært en inspirasjon og et høydepunkt å treffe så mange hageglade mennesker.

Balansekunst.
Som de fleste av dere har oppdaget går hage og kunst hånd i hånd for meg. Nå er jeg midt i forberedelsene til en separatutstilling jeg skal ha i Moss kunstforening, og det krever så mye akkurat nå, at jeg må velge bort 1000 åpne hager.

Stauder
Jeg har mange stauder for salg fremdeles, og høsten er en fin tid for planting. Spesielt i år ettersom mye har blomstret ferdig allerede, og åpner for nye innspill. Jeg tenker å sette opp en helg etter innspurten, slik at de som har lyst kan komme og supplere med nye stauder.

I mellomtiden ønsker jeg alle en fortsatt fin sommer.

Jul i Juli

Jeg har ikke en, jeg har mange av søstrene Meconopsis Wallichii. De har hatt en flott sommer, og står nå smykket til fest. De rager godt over de fleste andre plantene i hagen, og titter ned på meg når jeg stikker bortom for å hilse på. Nesten som små trær. Med de vakre kulene/knoppene og blomsterpynten slo det meg at dette er det nærmeste jeg kommer et julitre.

Salg av stauder

Har du lyst på noe spennende, noe annerledes enn det du ellers ser? Det har jeg også, og det er derfor jeg sår frø. Da kan jeg anskaffe meg planter som ikke er i handelen, men som passer vårt klima godt. Jeg har planter i alle størrelser for salg. Kanskje skal du anlegge en hage, eller et bed i en hage? Da er det greit å begynne med store, herdige planter. Ta gjerne en titt på plantelisten min.

Trenger du hjelp til å planlegge hva du skal plante hvor, hjelper jeg deg gjerne. Mine planter er godt utprøvd i både milde, våte og kalde, harde vintre.

Dette er en god tid til å plante stauder på. Du vet hva du har, og hva du trenger å erstatte, og plantene har tid til å rote seg skikkelig før høsten.

På bildet ser du skogsbedet mitt, som ligger i utkanten av hagen, helt opp mot skogen. Det spadde jeg opp i fjor høst, og plantet det fullt av småplanter jeg hadde sådd i løpet av vinteren. Har du tanker om et bed som skal se frodig og flott ut til våren og sommeren er det bare å sette i gang.

På plantelisten min finner du en del av plantene jeg har for salg, men siden den ble satt opp har mange nye kommet til, og en del har gått ut. En del av salgsplantene står rundt omkring i bedene, og er ekstra store og kraftige.

Jeg har ikke faste åpningstider, men bare ta kontakt, så finner vi en tid som passer.

Kontaktinfo:

Elly Prestegård, tlf. 46693197 / 55190406, epost: elly@ellyp.com eller legg igjen beskjed her på bloggen.

Adresse: Langarinden 407, Nyborg i Åsane.

 

Vær hilset o Store Skoggudinne Wallichii!

Skoggudinnen ringer med bjellene.

Høy og svulmende står hun i skogkanten, Valmuesøsteren, Meconopsis Wallichii. Beskyttende holder hun knoppene tett til kroppen. Frøet hennes ble lagt i jorden vinteren 2012/13. Sommeren 2013 bredte hun ut en praktfull bladrosett. Et år senere reiste hun seg i hele sin majestetiske lengde.

Etter en stund lot hun gradvis grepet bli løsere.

Jeg har ventet og voktet, og endelig – den første knoppen åpnet seg. En delikat rosa blomst skuet ut fra sitt nesten 2 meter høye tilholdssted. Dette er den første blomsten, og se på alle bjellene som henger der, klare for å vise seg frem for verden, og føre slekten videre. En fruktbarhetsgudinne viser sitt potensiale.

Etter all sannsynlighet vil dette være gudinnens første – og siste sommer. Hun er monocarp. Det vil si at hun dør etter å ha fullført sin oppgave. Måtte det fortsette å bli en fantastisk sommer for henne, og for hennes søstre som står rundt i hagen. Jeg skal stå klar med frøposen når tiden er inne. Om 2 år vil nye gudinner stolt vokte sine knopper i skogkanten.

Døpt i Bergensregn.

 

Ellypropellys Staudehage

Ellypropellys Staudehage har nå egen Facebookside. Jeg merker at det er veldig enkelt å legge ut bilder og informasjon der, så hvis du har lyst å følge litt tettere på, anbefaler jeg deg å like siden. Bloggen her kommer til å fortsette som før, med litt mer stoff om gangen, enn det jeg presenterer på Facebook. Håper å se mange av dere både her og der.

Foto: Takk til Per Helge Berrefjord som tok dette bildet på favorittstedet mitt oppi skogkanten.

Frø fra Kappadokia

For snart to år siden var vi på fottur i det magiske landskapet i Kappadokia, på høysletten ca 10 timers kjøring nordøstover fra badekysten i Tyrkia. Det ble en innholdsrik og travel tur, for mens de andre vandret og pratet, skulle jeg også fotografere, og jeg skulle samle frø. Dokumentasjonen av frøene ble det så som så med. Det endte med at jeg til stadighet kom halsende etter de andre, med lommene bulende av frø pakket i servietter – uten notater. Så ble det spennede å se hva som kunne spire, og overleve, og ikke minst hvordan veksten så ut. En av de som har vist seg å trives veldig godt er denne planten. Men hva er det?

Et gress? eller en type nellik?

Sterk i stilken, og på toppen kom det en liten dusk av en knopp. Hva skjulte seg i den? Det tok sin tid, og endelig avslørte den sin hemmelighet. Velkommen til meg, du vakre annerledesplante, foreløpig uten navn.

Riddersporer – ikke en – ikke to, men en hel hær må man ha!

Det bygger seg opp. Jeg begynte med en Ridderspore for noen år siden, så ble det to, en himmelblå og en fiolblå. De var så vakre sammen, så hva med en hvit i selskapet – og en rosa nyanse? Slik fortsatte det. Bygde seg opp til en hel hær. Nå står de oppmarsjert både langs vegger og frittstående i bedene. Noen er godt høyere enn meg, og gir meg gratisbilett inn i «Alice-land», – eventyrlandet der alt er mulig. Andre er lavere av vekst. Det fins så mange….blir nok en del frøsåing til vinteren tenker jeg. Med Riddesporer i hagen kjenner drømmene ingen grenser. Er du som meg, bare MÅ ha en – eller flere – så står de fint oppmarsjert i potter og venter på et nytt hjem, både de høye og de lavere.

Forestillingen har begynt – så vidt

Jeg forestilte meg hvordan det kunne bli, hvordan fargene skulle flyte i et hav av grønt, dunke mot hverandre, og skinne som diamanter. Det var fantastisk inspirerende å stå i drivhuset og så. Ute lå den mørke, nakne jorda og ventet – ubrukt.

 

Det er en stund siden nå. I mellomtiden ble det mye prikling, og etter priklingen, i begynnelsen av mai, utplanting av hundrevis av plantebarn. De stod i lange køer og ventet, og jeg plantet til det gikk trill rundt for meg. Hadde et indre kart med kombinasjoner, men etter en stund der ute i virkeligheten gikk det i surr. Det fikk bli som det ble. Og nå er forestillingen begynt – så vidt det er. De første har åpnet seg, og kaster et skråblikk bort på naboen, som også begynner å løfte på sløret. I løpet av en dag skjer stadig nye utspill, og jeg kan bare ikke la være å gå tilbake til ettårsbedet, igjen og igjen.  Scenen er satt. I et lite hjørne av hagen skjer mirakler – hele tiden.

Lilla og blått – og litt til

Jeg elsker nyansene i blått og lilla. Som å svømme i himmel og hav på en gang, bundet sammen i den store grønne collagen.

Akeleier i stille dialog

Små hemmeligheter som dukker frem, Forglemmegei og Geranium

Neida, jeg kunne ikke la være! Må jo ha med Valmuesøstrene som hver dag gjør hagen til en ballsal. Dansepartnere denne gangen er Riddersporer i stram givakt.

og den skjønne Lerkesporen som spiller på hele registeret, og i tillegg har rød stengel.

Hvem faller ikke pladask for denne mystiske, rare Primulaen som er et eventyr i seg selv, og som kommer ekstra godt til sin rett med en venn i kontrastfarge. Motsetninger tiltrekker hverandre.