Jul i Juli

Jeg har ikke en, jeg har mange av søstrene Meconopsis Wallichii. De har hatt en flott sommer, og står nå smykket til fest. De rager godt over de fleste andre plantene i hagen, og titter ned på meg når jeg stikker bortom for å hilse på. Nesten som små trær. Med de vakre kulene/knoppene og blomsterpynten slo det meg at dette er det nærmeste jeg kommer et julitre.

Read Full Post »

Frø fra Kappadokia

For snart to år siden var vi på fottur i det magiske landskapet i Kappadokia, på høysletten ca 10 timers kjøring nordøstover fra badekysten i Tyrkia. Det ble en innholdsrik og travel tur, for mens de andre vandret og pratet, skulle jeg også fotografere, og jeg skulle samle frø. Dokumentasjonen av frøene ble det så som så med. Det endte med at jeg til stadighet kom halsende etter de andre, med lommene bulende av frø pakket i servietter – uten notater. Så ble det spennede å se hva som kunne spire, og overleve, og ikke minst hvordan veksten så ut. En av de som har vist seg å trives veldig godt er denne planten. Men hva er det?

Et gress? eller en type nellik?

Sterk i stilken, og på toppen kom det en liten dusk av en knopp. Hva skjulte seg i den? Det tok sin tid, og endelig avslørte den sin hemmelighet. Velkommen til meg, du vakre annerledesplante, foreløpig uten navn.

Read Full Post »

Forestillingen har begynt – så vidt

Jeg forestilte meg hvordan det kunne bli, hvordan fargene skulle flyte i et hav av grønt, dunke mot hverandre, og skinne som diamanter. Det var fantastisk inspirerende å stå i drivhuset og så. Ute lå den mørke, nakne jorda og ventet – ubrukt.

 

Det er en stund siden nå. I mellomtiden ble det mye prikling, og etter priklingen, i begynnelsen av mai, utplanting av hundrevis av plantebarn. De stod i lange køer og ventet, og jeg plantet til det gikk trill rundt for meg. Hadde et indre kart med kombinasjoner, men etter en stund der ute i virkeligheten gikk det i surr. Det fikk bli som det ble. Og nå er forestillingen begynt – så vidt det er. De første har åpnet seg, og kaster et skråblikk bort på naboen, som også begynner å løfte på sløret. I løpet av en dag skjer stadig nye utspill, og jeg kan bare ikke la være å gå tilbake til ettårsbedet, igjen og igjen.  Scenen er satt. I et lite hjørne av hagen skjer mirakler – hele tiden.

Read Full Post »

Lilla og blått – og litt til

Jeg elsker nyansene i blått og lilla. Som å svømme i himmel og hav på en gang, bundet sammen i den store grønne collagen.

Akeleier i stille dialog

Små hemmeligheter som dukker frem, Forglemmegei og Geranium

Neida, jeg kunne ikke la være! Må jo ha med Valmuesøstrene som hver dag gjør hagen til en ballsal. Dansepartnere denne gangen er Riddersporer i stram givakt.

og den skjønne Lerkesporen som spiller på hele registeret, og i tillegg har rød stengel.

Hvem faller ikke pladask for denne mystiske, rare Primulaen som er et eventyr i seg selv, og som kommer ekstra godt til sin rett med en venn i kontrastfarge. Motsetninger tiltrekker hverandre.

Read Full Post »

SØSTERLIG HILSEN

Jeg har ikke opplevd det før. Valmuesøstre svinger seg i himmelblå skjørt sammen med svarte tulipaner og rhododendron i pasteller.

Plantekombinasjoner man normalt ikke ser får meg til å glemme ALT annet – som jeg hadde tenkt å gjøre, burde gjøre 🙂 Planter jeg trodde hadde forsvunnet dukker opp igjen med fornyet kraft.

 

 

Read Full Post »

STRATIFISERING AV BALLBLOM – TROLLIUS CHINENSIS

Frøene fra Trollius chinensis skal snart i jorden. Etter modning er de nå i hvilemodus, og trenger naturlig skiftende temperaturer for å våkne, altså stratifisering. Leser man om stratifisering får man beskjed om så og så mange uker i kjøleskap, så skal de ut i romtemperatur, for eventuelt en ny runde i kjøleskapet. Puhhh, mye å passe på….men fortvil ikke.

Etterligner vi naturen går det hele av se selv. Alt jeg trenger å gjøre er å

så frøene,

dekke dem med fin grus,

dusje med vann slik at jorden er lett fuktig,

sette skilt med navn og tidspunkt for såing i potten,

trekke en klar, helt gjennomsiktig plastpose over og knyte igjen.

Så følger jeg potten ut, setter den i skyggen, og lar naturen fikse resten.

Til våren, sånn omtrent i april begynner jeg å kikke i pottene.

Vil jeg drive dem raskere etter kuldeperioder tar jeg dem inn i drivhuset slik at de våkner av dvalen.

Trollius chinensis står flott mot det mørke bladverket til Ormedruen. 

Skinner som gull sammen med Akeleien Mrs. Huish.

Eller la de varme fargene spille sammen. Her i godt selskap med ettårig valmue.

Vil du se flere varianter av Trollius følg lenken til posten «Solens visittkort».

Read Full Post »

HØSTHAGEN – AUTUMN GARDEN

Lav sol – dype skygger.

Read Full Post »

Regndansen

Tidlig august. Regnskyene henger tunge over oss. Vi har fått kjenne sommervarmen noen dager, og håper optimistisk på mer av det samme.

Den ettårige valmuen har kastet plagg for plagg, og svinger seg hemningsløst i vindens sterke armer.

Tiden for «1000 åpne hager» nærmer seg.  Søndag 18. august ønsker jeg igjen velkommen til hagen vår, og satser alt på at Overgartneren har godvær på lager, så valmueknoppene får åpne seg og svinge i silkeskjørtene sine.

Read Full Post »

Hver dag et nytt under

Når solen skinner er livet i hagen rikt. Spade og hansker byttes ut med kamera, og jeg vandrer lykkelig rundt og tar mot gavene som venter. Hagen er min palett, og møter mellom de forskjellige plantene er en levende, stor collage. I tiden fremover vil jeg dele en del av gledene jeg opplever på mine vandringer.

 

 

Bildet viser Akeleien Mrs. Huish, Thalictrum/akeleiefrøstjerne, Astrantia/storstjerneskjerm, og aller bakerst skinner en peon.

Read Full Post »

VERDENS SØTESTE

En gang, for lenge siden, i forrige årtusen var det visst, hadde jeg Kunsthøyskolen i Bergen som arbeidsarena. Siden den tid har jeg vandret over «fjell og dal». Etter et eventyr med «Soria Moria Barneklær», et firma jeg startet og drev sammen med min venninne Sara Milford, ble behovet for å jobbe med billedkunst avgjørende. Med hage og atelier på samme sted ble ringen sluttet. Nå gleder jeg meg over hver eneste, herlige hagedag, og henter inspirasjon til mitt billedskapende arbeid i alt som vokser og gror. For meg er jeg nå kommet til Paradiset på jorden. Jeg deler mer enn gjerne gleden, både gjennom hagevandringer og salg av gode stauder som trives her hos oss. Jeg vil påstå, ut fra egne erfaringer, at alle hageglade er verdens hyggeligste mennesker. Med en felles interesse i vakre vekster, kan vi ta tankeflukter i alle himmelretninger. Hagen er inngangsporten til virkelighetens eventyr.

I går dukket Vibeke Rød Kjøde, Elisabeth Rydland Nilssen og Synneva Heradstveit opp. Alle tre spennende billedkunstnere vel verd å ta en nærmere titt på. Vibeke og Elisabeth var blant mine flotte studenter, og Synneva delte jeg atelier med den gang vi startet kunstnergruppen Embla og bestemte oss for at billedkunsten var vår vei. Det finnes uendelige eksempler på at hageglede og kunst går hånd i hånd, og fra hagen sin hadde Vibeke plukket verdens søteste bukett. I dag regner det litt, men buketten står på bordet og skinner, så snart har den nok fått lokket solen frem igjen.

Tusen takk for besøket, og velkommen tilbake, både til dere tre og til alle andre som har besøkt, og vil besøke hagen vår.

Read Full Post »