Forestillingen har begynt – så vidt

Jeg forestilte meg hvordan det kunne bli, hvordan fargene skulle flyte i et hav av grønt, dunke mot hverandre, og skinne som diamanter. Det var fantastisk inspirerende å stå i drivhuset og så. Ute lå den mørke, nakne jorda og ventet – ubrukt.

 

Det er en stund siden nå. I mellomtiden ble det mye prikling, og etter priklingen, i begynnelsen av mai, utplanting av hundrevis av plantebarn. De stod i lange køer og ventet, og jeg plantet til det gikk trill rundt for meg. Hadde et indre kart med kombinasjoner, men etter en stund der ute i virkeligheten gikk det i surr. Det fikk bli som det ble. Og nå er forestillingen begynt – så vidt det er. De første har åpnet seg, og kaster et skråblikk bort på naboen, som også begynner å løfte på sløret. I løpet av en dag skjer stadig nye utspill, og jeg kan bare ikke la være å gå tilbake til ettårsbedet, igjen og igjen.  Scenen er satt. I et lite hjørne av hagen skjer mirakler – hele tiden.

Read Full Post »

Fjorårets frøhøst

Det gjelder å ligge i forkant. Dit er det drømmen som tar oss, blandet med minner om hvor vakkert det var – i fjor, eller året før det. Samtidig skal vi leve i øyeblikket og nyte gavene. Alt det går an – i hagen – hvis vi lar oss begeistre og avspore av alt vi ikke kan planlegge. Av trosten som synger, eller små limefargede spirer som hilser takk for sist.

I fjor sådde jeg Georginer, eller Dahlia fordi jeg var så betatt av variantene med mørke blader. Det gikk utrolig greit. De spirte raskt og frodig. Så knep jeg toppene og plantet dem ved siden av i samme potte. Dermed fikk jeg dobbelt opp av morplanten, pluss en bonusplante ved siden av.

Jeg lot Georginene få blomstre blant Dill og Pyntekorg. Dryss dillfrø rett i hagen, og du får et vakkert blondeslør i lime/gult utpå sommeren. Som premie er det bare å ta seg en smak i ny og ne. Vær generøs med mengdene, både direkte sådd i bedet, og i etterkant på maten.

 

Read Full Post »