Frø fra Kappadokia

For snart to år siden var vi på fottur i det magiske landskapet i Kappadokia, på høysletten ca 10 timers kjøring nordøstover fra badekysten i Tyrkia. Det ble en innholdsrik og travel tur, for mens de andre vandret og pratet, skulle jeg også fotografere, og jeg skulle samle frø. Dokumentasjonen av frøene ble det så som så med. Det endte med at jeg til stadighet kom halsende etter de andre, med lommene bulende av frø pakket i servietter – uten notater. Så ble det spennede å se hva som kunne spire, og overleve, og ikke minst hvordan veksten så ut. En av de som har vist seg å trives veldig godt er denne planten. Men hva er det?

Et gress? eller en type nellik?

Sterk i stilken, og på toppen kom det en liten dusk av en knopp. Hva skjulte seg i den? Det tok sin tid, og endelig avslørte den sin hemmelighet. Velkommen til meg, du vakre annerledesplante, foreløpig uten navn.

Read Full Post »

Riddersporer – ikke en – ikke to, men en hel hær må man ha!

Det bygger seg opp. Jeg begynte med en Ridderspore for noen år siden, så ble det to, en himmelblå og en fiolblå. De var så vakre sammen, så hva med en hvit i selskapet – og en rosa nyanse? Slik fortsatte det. Bygde seg opp til en hel hær. Nå står de oppmarsjert både langs vegger og frittstående i bedene. Noen er godt høyere enn meg, og gir meg gratisbilett inn i «Alice-land», – eventyrlandet der alt er mulig. Andre er lavere av vekst. Det fins så mange….blir nok en del frøsåing til vinteren tenker jeg. Med Riddesporer i hagen kjenner drømmene ingen grenser. Er du som meg, bare MÅ ha en – eller flere – så står de fint oppmarsjert i potter og venter på et nytt hjem, både de høye og de lavere.

Read Full Post »

Lilla og blått – og litt til

Jeg elsker nyansene i blått og lilla. Som å svømme i himmel og hav på en gang, bundet sammen i den store grønne collagen.

Akeleier i stille dialog

Små hemmeligheter som dukker frem, Forglemmegei og Geranium

Neida, jeg kunne ikke la være! Må jo ha med Valmuesøstrene som hver dag gjør hagen til en ballsal. Dansepartnere denne gangen er Riddersporer i stram givakt.

og den skjønne Lerkesporen som spiller på hele registeret, og i tillegg har rød stengel.

Hvem faller ikke pladask for denne mystiske, rare Primulaen som er et eventyr i seg selv, og som kommer ekstra godt til sin rett med en venn i kontrastfarge. Motsetninger tiltrekker hverandre.

Read Full Post »

JULEROSEN – Helleborus niger

Hun pleier å drøye det til lengre ut på året, men i år har mildt vær har lokket julerosen Helleborus niger til å folde ut et vell av hvite blomster allerede.

Jeg ryddet i hagen i går. Herlig å være ute «i feltet» igjen, men litt bekymret innrømmer jeg at jeg blir, når jeg ser lysegrønne skudd løfte seg opp av jorden. I fjor var det også mildt i romjulen. Staudene våknet til liv – og så kom kulden med dyp tele i jorden, fulgt av tørke og brennende vårsol. Svært mye måtte gi tapt. Jeg krysser fingrene og håper på et mer plantevennlig 2014.

I mellomtiden nyter jeg den hvite skjønnheten i fulle drag.

Read Full Post »

RYLLIK – Achillea millefolium

Ryllik, ikke et utpreget poetisk navn. Da klinger det langt bedre med Achillea millefolium. Så hva med de andre norske navnene: kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Hmmmm. Holder meg til latinen. Det er det beste når man skal finne informasjon om planter på internett, og det skjer hele tiden. Jeg vil vite! Mest mulig! Å formere planter med frø krever at man vet hvordan man skal gjøre det, og det finnes det masse informasjon om. Svaret er ikke alltid entydig. Da er det greit å prøve både det ene og det andre, og veldig ofte slår det til, alt sammen.

Rylliken blomstrer leeeenge! Fra tidlig sommer til langt utpå høsten. Spesielt hvis du husker å toppe den. Da blir blomstermengden mangedoblet. Selv om jeg fikk samlet frø, betyr det ikke at planten har avsluttet blomstringen. Den kjører på, og lyser opp i høsthagen.

Det er meldt regn, og tørre frøkapsler ble samlet og merket i helgen. Så ble de lagt sammen med alle de andre jeg har samlet siden tidlig sommer. Det blir en del ja. Det går helt fint – enda….til jeg skal begynne å prikle. Og verre skal det bli, for alle de små prikleplantene skal ha hver sin potte, og alle pottene skal ha godt lys, og ikke for høy temperatur for å unngå at plantene blir tynne og ranglete. Jaja, den tid den GLEDE!

 

Read Full Post »

Valmuesøstre igjen og igjen

Hvor mange bilder har jeg tatt av Valmuesøstrene? For hver stjernerosett som skyter opp av jorden tidlig på våren, til frøkapslene reiser seg som utropstegn mot høsthimmelen, blir det et uendelig antall bilder. For lyset endrer seg, og ingen knopper er helt like. Hver eneste søster setter sin signatur på blomsterskjørtene sine, og jeg får aldri nok. ALDRI en valmuesøster for mye.

Meconopsis Vialii

 

For neste sesong har jeg satset på mange nye Meconopsis. Frøbokser (drueeskene) står nå side om side og inneholder Meconopsis Horridula, Meconopsis Horridula alba, Meconopsis Paniculata, Meconopsis Punicea, Meconopsis Regia, Meconopsis Wilsonii. De skal overvintres kjølig, så jeg velger å sette dem i drivhuset. Jeg har også fått gode resultater ved å sette pottene rett ut, og la dem stå der til våren.

 

Av de nye søstrene har jeg ikke kunnet ta egen bilder enda – men bare vent…..Collagen viser bilder fra Plant-world-seeds, hvor jeg har kjøpt frøene.

 

Sist vinter sådde jeg den klarblå Meconopsis Lingholm, som jeg har hatt i mange år, og kjempen Meconopsis Wallichii som kan bli over 2 meter høy der den trives. Det ser lovende ut foreløpig.

I «meconopsisåkeren» står Meconopsis Vialii (Blå, fiolett og hvit valmuesøster) tett i tett, og gleder seg til våren. Det er de ikke alene om!

Read Full Post »

MYSTISKE MERLIN

Malva sylvestris «Mystic Merlin» lever opp til navnet sitt. Jeg har hatt denne fantastiske stauden i noen år nå, og høster selvsagt frøene. Den er altså en staude, men hos meg har den hatt en tendens til å dø ut i løpet av vinteren. Kanskje har det med at vi har hatt noen harde vintre, som jo har tvunget både den ene og den andre stauden i kne. Det er imidlertid ikke noe problem når den gir frø i rikelige mengder, og planten blomstrer rikt hele sommeren. På bildene ser dere to fargevarianter. Den blå fikk meg til å juble, men de ga ingen frø. Når man høster frø er det ikke alltid man får det man tror. Noen planter er frøekte, og avkommet ligner nøyaktig på foreldrene, mens andre er som oss mennesker og har sine individuelle særegenheter. Det kaller jeg bonus. Nå er jeg spent på hva neste sesong vil bringe av valører. Frøene oppbevares nå tørt og kjølig for såing inne på senvinteren. 

Mystic Merlin er flott både alene og i samplanting, klatrende opp trær og busker, og midt i staudebedet.

Read Full Post »

STRATIFISERING AV BALLBLOM – TROLLIUS CHINENSIS

Frøene fra Trollius chinensis skal snart i jorden. Etter modning er de nå i hvilemodus, og trenger naturlig skiftende temperaturer for å våkne, altså stratifisering. Leser man om stratifisering får man beskjed om så og så mange uker i kjøleskap, så skal de ut i romtemperatur, for eventuelt en ny runde i kjøleskapet. Puhhh, mye å passe på….men fortvil ikke.

Etterligner vi naturen går det hele av se selv. Alt jeg trenger å gjøre er å

så frøene,

dekke dem med fin grus,

dusje med vann slik at jorden er lett fuktig,

sette skilt med navn og tidspunkt for såing i potten,

trekke en klar, helt gjennomsiktig plastpose over og knyte igjen.

Så følger jeg potten ut, setter den i skyggen, og lar naturen fikse resten.

Til våren, sånn omtrent i april begynner jeg å kikke i pottene.

Vil jeg drive dem raskere etter kuldeperioder tar jeg dem inn i drivhuset slik at de våkner av dvalen.

Trollius chinensis står flott mot det mørke bladverket til Ormedruen. 

Skinner som gull sammen med Akeleien Mrs. Huish.

Eller la de varme fargene spille sammen. Her i godt selskap med ettårig valmue.

Vil du se flere varianter av Trollius følg lenken til posten «Solens visittkort».

Read Full Post »

HØSTHAGEN – AUTUMN GARDEN

Lav sol – dype skygger.

Read Full Post »

Regndansen

Tidlig august. Regnskyene henger tunge over oss. Vi har fått kjenne sommervarmen noen dager, og håper optimistisk på mer av det samme.

Den ettårige valmuen har kastet plagg for plagg, og svinger seg hemningsløst i vindens sterke armer.

Tiden for «1000 åpne hager» nærmer seg.  Søndag 18. august ønsker jeg igjen velkommen til hagen vår, og satser alt på at Overgartneren har godvær på lager, så valmueknoppene får åpne seg og svinge i silkeskjørtene sine.

Read Full Post »