Jul i Juli

Jeg har ikke en, jeg har mange av søstrene Meconopsis Wallichii. De har hatt en flott sommer, og står nå smykket til fest. De rager godt over de fleste andre plantene i hagen, og titter ned på meg når jeg stikker bortom for å hilse på. Nesten som små trær. Med de vakre kulene/knoppene og blomsterpynten slo det meg at dette er det nærmeste jeg kommer et julitre.

Read Full Post »

Vær hilset o Store Skoggudinne Wallichii!

Skoggudinnen ringer med bjellene.

Høy og svulmende står hun i skogkanten, Valmuesøsteren, Meconopsis Wallichii. Beskyttende holder hun knoppene tett til kroppen. Frøet hennes ble lagt i jorden vinteren 2012/13. Sommeren 2013 bredte hun ut en praktfull bladrosett. Et år senere reiste hun seg i hele sin majestetiske lengde.

Etter en stund lot hun gradvis grepet bli løsere.

Jeg har ventet og voktet, og endelig – den første knoppen åpnet seg. En delikat rosa blomst skuet ut fra sitt nesten 2 meter høye tilholdssted. Dette er den første blomsten, og se på alle bjellene som henger der, klare for å vise seg frem for verden, og føre slekten videre. En fruktbarhetsgudinne viser sitt potensiale.

Etter all sannsynlighet vil dette være gudinnens første – og siste sommer. Hun er monocarp. Det vil si at hun dør etter å ha fullført sin oppgave. Måtte det fortsette å bli en fantastisk sommer for henne, og for hennes søstre som står rundt i hagen. Jeg skal stå klar med frøposen når tiden er inne. Om 2 år vil nye gudinner stolt vokte sine knopper i skogkanten.

Døpt i Bergensregn.

 

Read Full Post »

Riddersporer – ikke en – ikke to, men en hel hær må man ha!

Det bygger seg opp. Jeg begynte med en Ridderspore for noen år siden, så ble det to, en himmelblå og en fiolblå. De var så vakre sammen, så hva med en hvit i selskapet – og en rosa nyanse? Slik fortsatte det. Bygde seg opp til en hel hær. Nå står de oppmarsjert både langs vegger og frittstående i bedene. Noen er godt høyere enn meg, og gir meg gratisbilett inn i «Alice-land», – eventyrlandet der alt er mulig. Andre er lavere av vekst. Det fins så mange….blir nok en del frøsåing til vinteren tenker jeg. Med Riddesporer i hagen kjenner drømmene ingen grenser. Er du som meg, bare MÅ ha en – eller flere – så står de fint oppmarsjert i potter og venter på et nytt hjem, både de høye og de lavere.

Read Full Post »

Lilla og blått – og litt til

Jeg elsker nyansene i blått og lilla. Som å svømme i himmel og hav på en gang, bundet sammen i den store grønne collagen.

Akeleier i stille dialog

Små hemmeligheter som dukker frem, Forglemmegei og Geranium

Neida, jeg kunne ikke la være! Må jo ha med Valmuesøstrene som hver dag gjør hagen til en ballsal. Dansepartnere denne gangen er Riddersporer i stram givakt.

og den skjønne Lerkesporen som spiller på hele registeret, og i tillegg har rød stengel.

Hvem faller ikke pladask for denne mystiske, rare Primulaen som er et eventyr i seg selv, og som kommer ekstra godt til sin rett med en venn i kontrastfarge. Motsetninger tiltrekker hverandre.

Read Full Post »

AKELEIENE danser ballett mellom alle de andre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Over: bilder fra Plantelisten 2014

Innimellom alle de andre, eller alene som soloartister, Akeleiene er uerstattelige. På mine ekspedisjoner i hagen danser de for meg, nikker og hilser, og jeg stanser – målløs – som alltid. De slutter aldri å overraske.

Velkommen til Åpen hage 7. og 8. juni kl. 10.. – 18.00 / se info Plantelisten

Read Full Post »

PULSATILLA – KUBJELLE

For en vår!!!! Det blomstrer og gror slik vi aldri har sett det før, i alle fall ikke her i hagen vår.
Et absolutt høydepunkt er Kubjellen.

Nå begynner hun nok å bli litt sliten, etter et fantastisk show, og om ikke veldig lenge kommer de flotte frøhodene. Hvite bustehoder som skal sankes og sås, straks de er modne. Det kommer en ny vår, om et år.

Etter lang tids sol og tørke, kom regnet i dag. Vått ja, men det gjør godt, selv om det ikke ser slik ut på uttrykket hennes.

Read Full Post »

JULEROSEN – Helleborus niger

Hun pleier å drøye det til lengre ut på året, men i år har mildt vær har lokket julerosen Helleborus niger til å folde ut et vell av hvite blomster allerede.

Jeg ryddet i hagen i går. Herlig å være ute «i feltet» igjen, men litt bekymret innrømmer jeg at jeg blir, når jeg ser lysegrønne skudd løfte seg opp av jorden. I fjor var det også mildt i romjulen. Staudene våknet til liv – og så kom kulden med dyp tele i jorden, fulgt av tørke og brennende vårsol. Svært mye måtte gi tapt. Jeg krysser fingrene og håper på et mer plantevennlig 2014.

I mellomtiden nyter jeg den hvite skjønnheten i fulle drag.

Read Full Post »

RYLLIK – Achillea millefolium

Ryllik, ikke et utpreget poetisk navn. Da klinger det langt bedre med Achillea millefolium. Så hva med de andre norske navnene: kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Hmmmm. Holder meg til latinen. Det er det beste når man skal finne informasjon om planter på internett, og det skjer hele tiden. Jeg vil vite! Mest mulig! Å formere planter med frø krever at man vet hvordan man skal gjøre det, og det finnes det masse informasjon om. Svaret er ikke alltid entydig. Da er det greit å prøve både det ene og det andre, og veldig ofte slår det til, alt sammen.

Rylliken blomstrer leeeenge! Fra tidlig sommer til langt utpå høsten. Spesielt hvis du husker å toppe den. Da blir blomstermengden mangedoblet. Selv om jeg fikk samlet frø, betyr det ikke at planten har avsluttet blomstringen. Den kjører på, og lyser opp i høsthagen.

Det er meldt regn, og tørre frøkapsler ble samlet og merket i helgen. Så ble de lagt sammen med alle de andre jeg har samlet siden tidlig sommer. Det blir en del ja. Det går helt fint – enda….til jeg skal begynne å prikle. Og verre skal det bli, for alle de små prikleplantene skal ha hver sin potte, og alle pottene skal ha godt lys, og ikke for høy temperatur for å unngå at plantene blir tynne og ranglete. Jaja, den tid den GLEDE!

 

Read Full Post »

Valmuesøstre igjen og igjen

Hvor mange bilder har jeg tatt av Valmuesøstrene? For hver stjernerosett som skyter opp av jorden tidlig på våren, til frøkapslene reiser seg som utropstegn mot høsthimmelen, blir det et uendelig antall bilder. For lyset endrer seg, og ingen knopper er helt like. Hver eneste søster setter sin signatur på blomsterskjørtene sine, og jeg får aldri nok. ALDRI en valmuesøster for mye.

Meconopsis Vialii

 

For neste sesong har jeg satset på mange nye Meconopsis. Frøbokser (drueeskene) står nå side om side og inneholder Meconopsis Horridula, Meconopsis Horridula alba, Meconopsis Paniculata, Meconopsis Punicea, Meconopsis Regia, Meconopsis Wilsonii. De skal overvintres kjølig, så jeg velger å sette dem i drivhuset. Jeg har også fått gode resultater ved å sette pottene rett ut, og la dem stå der til våren.

 

Av de nye søstrene har jeg ikke kunnet ta egen bilder enda – men bare vent…..Collagen viser bilder fra Plant-world-seeds, hvor jeg har kjøpt frøene.

 

Sist vinter sådde jeg den klarblå Meconopsis Lingholm, som jeg har hatt i mange år, og kjempen Meconopsis Wallichii som kan bli over 2 meter høy der den trives. Det ser lovende ut foreløpig.

I «meconopsisåkeren» står Meconopsis Vialii (Blå, fiolett og hvit valmuesøster) tett i tett, og gleder seg til våren. Det er de ikke alene om!

Read Full Post »

SILENE – eller sirene?

Det er nesten utrolig at de bittesmå kornene skal reise seg fra jorden i form av en plante, og bare skrike ut: «Her er jeg – se på meg!!» For den er ikke til å unngå. Silene Laciniata angustifolia stråler i knall rødt, og får meg til å le hver gang jeg ser henne. Slik er det bare, og jeg vil karakterisere den som en nyttevekst, for hva er vel viktigere enn en god latter? Nå sover frøene, men etter såing ble potten overtrukket med en klar plastpose og satt ut. I løpet av vinteren får de seg et kikk og våkner av dvalen. Jeg smiler bare jeg tenker på det.

Read Full Post »