Noen ganger kan man lure på hvor de tok det fra, de som ga plantene norske navn. Ta for eksempel Vortemelk, eller Stinkjulerose…ikke akkurat hederstitler. Lychnis Vesuvius derimot har fått navn så hatten passer. Planten er ikke bare et fyrverkeri, den er dramatisk og farlig vakker. Og som med alle sterke personligheter bør en være litt varsom med hvem de skal ha til bords – eller som nabo. Men bare litt! Jeg liker å spille på kontraster både i bildene mine og i hagen – en collage der jeg har innflytelse, men ikke full kontroll. Som i bildene leter jeg etter noe som overrasker meg. Hagen er en uavbrutt oppdagelsesreise, i mikro og makro format, og overraskelsene – både av det positive og det negative slaget – står i kø.
Lychnis Vesuvius sparer ikke på kruttet. Fra første sekund viser hun kraften og egenarten som bor i seg. Ja visst kjører hun ditt eget løp, men hun er også en fantastisk lagspiller – som her i samspill med sibirkornell og påskeliljer.
En dusj får henne til å skinne – enda litt til.
Bladverket mørkner til dyp vinrødt, og plutselig smeller hun til. Den ene blomsten etter den andre spraker mot det grønne.
Kjære Lychnis Vesuvius, jeg blir aldri lei av deg. Det som skjer når du eksploderer er totalt uforutsigbart – hver eneste gang.
Er du heldig står hun i fyr og flamme når jeg har ÅPEN HAGE!!
Ei riktig vakker kruttønne. Lurer på om jeg skal kikke litt etter denne.
perogkari, ja det synes jo jeg da, men er hun der trenger du ikke lete med lupe – hun stråler!
Du store, den var rålekker! Jeg elsker mørke blad, og blomsten var jo heller ikke å forakte =)
krepsemor, ja denne byr på full pakke. Og når det er litt stille i hagen redder hun showet .-) Jeg synes det er ekstra spennende med den orangerøde blomsten mot de mørke bladene.
Stilig sak!!!! Virkelig.
turbolotte, ja, hun er ikke snau denne damen her. Byr på seg selv!
[…] Lychnis vesuvius […]