Ny X-faktor utfordring fra Anne på Moseplassen. Denne gangen er det svart og grønn. Akkurat slike planter bare må ha, når man snubler over dem. Den mørke, mystiske som skaper drama i hagen, og den lysegrønne, forunderlig vakre som binder blomster og bladverk sammen til en helhet.
Jeg fikk min første Helleborus argutifolius for mange år siden, og den vokste seg stor og flott, nesten på størrelse med en busk. En vinter forsvant den. Temperaturskifter fra hard frost med tele i jorda, til nærmest flytende tilstand, og så frost igjen ble for mye. Jeg sørget og savnet den sterkt, og etter et par sesonger oppdaget jeg små, fine etterkommere dukke opp helt uventet. Og her fikk vi jammen full pakke; mørk og mystisk flyver som dukker ned i sin lysegrønne drøm.
Dianthus Barbatus er blant de mystiske. Bladverket på denne busknelliken er ganske lys grønt nederst, mørkner oppover stilken, og ender opp som en vakker innramming av de mørke, dyprøde blomstene. Midt i lyser hvite støvbærere mot oss. En liten diva som kjenner sin plass fremst i bedet.
Navnet Alcea Rosea Nigra får forventningene til å ta helt av. Poppelrosen med den åpne, enkle blomsten får meg alltid til å stanse opp og trekke pusten dypt.
og Heller ikke denne gangen klarte jeg å gå forbi tulipanene, som vi lengter mest intenst etter, og som byr på seg selv i de mest fantastiske varianter. Åpen eller lukket, enkel, dobbel, høy, lav, og selvsagt i alle mulige fargevarianter. Her snakker vi kontraster, fra mørkeste papegøye til enkel og stilren form.
Good Morning Maya, I hope you have an Elly Propelly sort of day. 🙂 I love you, Love, K
Mmmm… så vakre bilder og tekst.
Helleborusen din er helt skjønn – med en Humle så passende på besøk. Så flott at den rakk å frø seg før vinteren tok den, gamleplanten din.
Her er det masse x-faktor.
Lykke til!
Hei Gerd Ellen, tusen takk – så hyggelig du likte bidraget mitt. Ja, jeg gikk og sturet en stund før stemningen snudde da jeg oppdaget avkommet. Samme skjedde med en Helleborus foetidus «Wester Flisk» (liker ikke bruke det norske navnet Stinkjulerose). Den forsvant, og to år tok det før det krelte av småspirer. Så det gjelder å ikke være altfor ryddig i sin omgang med plantene.
Skønne billeder! De er alle meget fine kandidater! 🙂
Ha en fortsat god dag og lykke til!
Alice, tusen takk for gode ord. Det er jo utrolig mye flott og inspirerende blant bidragene, så dette blir spennende.
Så nydelige bilder av både grønne og sorte! Så bra at den grønne julerosen din rakk å strø ut noen etterkommere. Snart har du mange 🙂 Den dramatisk mørke Dianthus barbatus Sooty er bare utrolig flott!
Ønsker deg lykke til!
Hei Krepsemor, takk for gode ønsker. Så kjekt du likte bildene. Dianthus barbatus Sooty sådde jeg vinteren 2011, og nå er masse nye på vei opp av såpottene mine. De sies å være biennale, men de som blomstret i fjor står fremdeles like fint – akkurat som de andre busknelliktypene jeg har.