
ENGLISH TEXT: scroll down
Da jeg var liten kunne vi grave et hull i jorden, og gravde vi lenge nok kom vi ut på den andre siden.
Vi kom til Kina! I Kina bodde mennesker som ikke lignet på oss. De hadde spisse stråhatter og skjeve øyne. Vakre, skjeve øyne! Slike som jeg ønsket meg.
Min mor sa at hvis jeg geipet kunne jeg bli slik… Nyttig informasjon! Med en finger plantet i hver øyekrok gikk jeg rundt med tåkesyn.
Sjekket i speilet hver kveld, men det tok sin tid…og til slutt måtte jeg innse at min mors advarsel var sterkt overdrevet. Samme hvor mye jeg trakk øynene i skrå vinkel oppover, hadde de en tendens til å peke i motsatt retning. Noen ganger må man innse sin begrensning. Jeg skulle aldri bli kineser.
Men jeg har fortsatt å grave i jorden – selv om jeg må holde meg på overflaten. For å komme til Kina må jeg benytte andre fremkomstmidler. Jeg kan fly, reise med båt eller tog, eller jeg kan drømme.
Jeg våknet med et smil om munnen. Drømmen satt fremdeles i meg, og i motsetning til disse drømmene som løser seg opp som en sky i det du tror du husker dem, var denne klar som en blå sommerhimmel.
- jeg er på en restaurant, – i Kina. Servitøren kommer for å ta min bestilling. Hun spør meg ganske enkelt om hvilken farge jeg vil ha på maten. Ikke noe annet. Bare fargen! Endelig! Eureka! Jeg er fremme. Jeg visste det, under huden har jeg alltid vært kineser.
- magenta, svarer jeg lykkelig – med gult og hvitt og en anelse grønt.
Drømmen hadde ingen handling ut over dette enorme øyeblikket av lykke. Den var et bilde med bevegelse, men ingen film.

Det er slik jeg lager mat. Det begynner med en farge jeg har lyst på. Så følger jeg opp paletten med å balansere fargene mot hverandre og skape kontraster.
Et av de beste foredragene vi har hatt i Åsane Hagelag var om akkurat fargestoffene i maten. Foreløpig er kunnskapen begrenset, men bare vent – vi kan snart glemme vitaminer og mineraler, abstrakte verdier som vi ikke kan se for oss.
Insektene styres til plantene ut fra farger, mønstre og duft. Vi hører til på den samme planeten.

Dette skulle egentlig handle om en blå blomst!
Tintin og den blå lotus fører oss også til Kina, men for meg er det en annen blomst som står i fokus, den unnselige lille skjønnheten Forglem-meg-ei. Den gjør meg til et helt menneske. Når jeg ser et hav av bitte små blå blomster kjenner jeg en barnslig glede boble i meg. Jeg er her, og jeg er der, jeg er voksen, og jeg er barn – alt på samme tid. Med hagen som startsted kan jeg reise på uforglemmelige ekspedisjoner, i tid og i rom. Blomster har denne magiske evnen. De er nøkkelen til barndommens skattkiste for meg.
Da leker jeg med maten! Scroll videre så ser du resultatet.
When I was a kid we could travel all the way from Norway to China, simply by digging. It would take a long time, and we did not know if it was possible to return…On the other side of the earth lived the Chinese. They were different from us, wearing straw hats and with narrow eyes like lines pointing up in the corners. Oh, how strongly I wished I could become a Chinese, getting lovely eyes like them.
My mother tried to learn me to behave well. She told me by making grimaces I would become like that. Oh, very interesting information. I could use this. My eyesight was foggy as I walked around with my fingertips pulling my eyes upwards. It took days…and days, and finally I had to realize it. I would never become a Chinese.
Today I find more convenient, and absolutely more quick ways to go to China. I can go by boat, by train or by plane, or I could dream. I keep digging though, if only on the surface.
I woke up with a smile. This was one of those dreams filling me with pleasure, staying with me for the rest of the day, and even longer.
I was at a restaurant in China. The waitress approaches me and asks me what color I prefer. No more questions – just the color. EUREKA! I must be in heaven. “Magenta – yellow and white, with a dash of green”. She smiles and looks at me with her beautiful narrow eyes, and I know this will be the meal of my life.
This is how I like to make food. By color. I choose my palette, add some contrast – trying to get a good balance.
Insects are guided by colors, patterns and smell. Well, we are sharing the same planet.
This was actually a post about a blue flower. Tintin went to China for the blue lotus. For me a much smaller flower comes to mind. It is the FORGET-me-not. This little beauty makes me feel like a complete person. It is the key to my childhoods treasure chest. I am here – I am there, I travel in time as a child and an adult at the same time. From my garden I can explore the whole world, and my ticket is a small, blue flower.



